Bakkasetra før og nå
Om Bakkasetra
Nytt liv på setra
Ingunn som er odelsjente har lenge tenkt på hva setra skal brukes til, og ideen om overnatting og et lokale i den gamle låven ble født. Her vil vi skape nytt liv, og vise fram den fine setergrenda som fremdeles har noen setrer i drift.
I dag framstår låven på Bakkasetra som en stor, hyggelig campinghytte med unik beliggenhet. Midt i en levende setergrend, der melkekyrne rusler forbi morgen og kveld, og sauer beiter fredelig. Uteområdet er inngjerdet og romslig, både for parkering og lek. En stor, vedfyrt badestamp kan også inkluderes i leien. Inne er låven oppgradert og moderne, med 230 V solcelleanlegg og romslige fellesareal.
Her vil vi at folk skal få oppleve et unikt setermiljø, som ligger fantastisk til med turterreng i alle retninger. Noen turer er lette og passer for alle i alle aldre, andre vil kanskje bruke låven som utgangspunkt for lengre og mer krevende turer for eksempel i Rondane. Fisking, jakt, bading og naturopplevelser, vi håper dette skal være litt for alle.
Velkommen til oss!
Bakkasetras historie:
Nedre Bakken er
opprinnelig en husmannsplass, og var derfor uten seter. Det var Ola Bakken som
kjøpte setra på Fiskedalen rundt 1930 fra Støslia.
Fjøset ble flyttet til nåværende sted, og den eldste delen er fra rundt
1600-talet. Låven ble bygd i 1934 - 1935, sammen med selet som er av tømmer.
Selve seterhuset som de brukte sjøl ble bygd til slutt, og var et enkelt hus.
Siden har det vært setring på Bakkasetra, Ola og Berthe Bakken overlot etter hvert garden til sønnen Pål og kona Astrid. Helt fram til 2000-tallet ble selet leid ut til byfolk. Det var ei kjærkommen inntekt å ha på den tida. I senere år ble det Magne og Eva Bakken som tok over, og de tok også i bruk selet som sitt eget. Det gamle seterhuset fikk Ingunn overta, og selv om det har vært en del oppgradering her så er det likt «bessmorhuset» slik det var når Astrid og Pål var her.
Tunge løft
Ettersom årene gikk vokste setra, og fjøset ble bygd på. Det var mange tunge løft på setra før i tida, med store melkespann som ble trillet til tankavkjøling morgen og kveld. I 1999 ble det rørmjølking, og mjølkestellet ble langt lettere. Det har i alle år siden vært mjølkeku på Bakkasetra, men i 2013 var det vemodig nok siste sommeren.
Flommen i Gudbrandsdalen i 2011 og 2013 var hard, og det skulle vise seg at det var den som gjorde slutt på en lang tradisjon for Bakkafolket. Våren 2013 ble driftsbygningen på gården ødelagt, og etter setersommeren det året var det ingen vei tilbake. Uten fjøs på garden, og med dårlige utsikter for forsikring og oppattbygging ble melkeproduksjonen avviklet. Det er nok en av de mest vemodige dagene som har vært, 12. september 2013 var siste morgenstell på Bakkasetra.
